No story lives, unless someone wants to listen
lørdag 9. juli 2011
Inspirert av Elisabeth sitt innlegg om Harry Potter tenkte eg at eg skulle skrive litt om min oppvekst med Harry Potter.
Det heile starta i 2000. Eg hadde nett hatt min 12-årsbursdag, og min onkel — som stort sett har haldt til i Danmark dei siste tiåra — sendte meg ei bok og eit kort. På kortet stod det: “Damen i bokhandelen anbefalede denne. Jeg regner med du kan tåle at den er på dansk”. Men boka var ikkje dansk. Den var engelsk. Eg hadde nett fått tilsendt Harry Potter and the Goblet of Fire.
Sjølv om eg hadde lest frå tre-fireårsalderen, var ikkje engelsken min heilt fantastisk. Og i etterkant var det kanskje vel ambisiøst å ta fatt på ei bok som var like tjukk som engelsk-norsk-ordboka eg pleidde å lese Harry Potter ved sidan av. Like vel, heilt frå opningsscena var eg fanga. Sjølv om verda var fylt av ting eg ikkje hadde fått med meg — sidan eg naturleg nok ikkje hadde lest dei førre bøkene — var det ei verd eg kunne dykke inn i, der omtrent alt eg kunne tenkje meg av overnaturlege vesen og fakter var ekte. Ekte.
I likskap med Elisabeth har eg ikkje sett filmane så mange gongar, litt for å kunne ha min eigen versjon av figurane i hjernebarken. I mitt hovud såg Hermione litt meir ut som Margaret frå Dennis, og Snape var endå meir Peter O Steelsk i utsjånad enn det Alan Rickman er. Og sjølv om eg aldri har vore frykteleg begeistra for Dan Radcliffe, er dei to tidlegare nevnte ypperlege i sine roller, især Emma Watsmmmmmmmm…

…hm, kva var det eg snakka om?
Deretter fulgte ein periode på tre år før femte bok kom ut. Interessant nok las eg då altså fjerde bok først, så tredje. Til slutt kjøpte eg andre og første samtidig, og bestemte meg for å lese dei i feil rekkefølgje — just for the hell of it. Så las eg dei fire bøkene om og om igjen, til eg fekk den femte boka tilsendt frå haugenbok dagen etter bursdagen min i 2003. Det komande døgeret hadde eg omtrent like mange minutter menneskeleg kontakt som eg hadde minutter med søvn (Red.anm.: altså veldig lite).
I denne perioden les eg så mykje bøker — engelske — at eg blir tullete god i språket. Og det er éin av tinga eg især vil takke J.K. Rowling for. Takk, Joanne! Takk! Lærarane mine vurderar å gi meg meir vanskeleg engelskpensum, men sidan det norske utdanningssystemet trass alt er slik det er, så vert det ikkje noko av det (og det var ikkje fordi kommuna mi ikkje hadde nok pengar, altså).
I takt med at eg vert eldre, vert óg Harry og gjengen eldre. Men min vidaregåande skule og mine lokale problem vart ingenting samanlikna med dei mørkare vendingane i bøkene. Der Star Wars har teke ei vending mot å vere meir barnevennleg, har Harry Potter vokst — både som bokserie og som figur. Eg stod ikkje — og har heller aldri stått — i kø for nokre av bøkene. Eg er trass alt eit internettmenneske, og har fått dei tilsendt frå internettet sidan den femte boka.
I 2007, då den siste boka kom, var eg ny student i Bergen. Den siste har eg diverre berre lest éin gong, mykje fordi eg sjeldan les bøker på same måte som før, og fordi studier, jobb (og lat meg vere ærleg, internett) tek mykje av tida mi.
Og til slutt, i 2011, sidan eg er så heldig å vere filmanmeldar for Kinosyndromet, skal eg sjå filmen tysdag morgon og anmelde den for dykk. Følg med på Studentradioen for mi omtale!
Dei siste 12 åra har Harry Potter vore ein del av kvardagen min. Saman med meg har denne verda vokse og gitt meg eigenskaper — om enn ikkje magiske — eg har hatt bruk for i kvardagen. Som at ein kan bruke ein stein frå magen til ei geit som motmiddel mot nesten ei kvar gift!
Her er ei fin avslutning for universet — både i bok- og filmform.
Det som gjenstår for Harry Potter-universet no er hovudsakleg bakom-materialet, noko som mest sannsynleg er ein stor del av det framleis ganske mystiske Pottermore. J.K. Rowling kjem ikkje til å skrive ei bok til, men kanskje det er like greit?
P.S.: Tryllestav heiter baguette magique på fransk, det er fantastisk morosamt. Magisk baguette. HAH!

P.S.S.: Kinosyndromet leitar etter folk frå hausten av, send inn ein søknad her om du er filminteressert og har formidlingsevna til å fortelje andre om filmgleda di!







