i lys av Tanketom.net

Dersom du har sett Christopher Nolans «Inception», så har du sikkert ei meining om slutten på filmen.

I siste scene, når alt verkar å ha løyst seg, set Dom Cobb (Leonardo Dicaprio) i gang snurrebassen til Mal (Marion Cotillard). Som tidlegare forklart i filmen, dersom snurrebassen fortset å spinne, så er det heile ein del av ein draum. Før me finn ut om den fell eller ikkje, kuttast filmen til rulletekst.

Ut frå det eg har lest på the interwebz, så er det to hovudskular innanfor dei ulike meiningane om slutten.

#1: IT WAS ALL A DREAM

Heile filmen er ein del av underbevisstheita til Cobb, alle personar, hendingar og tankar foregår i limboet han og Mal var i tidlegare. Evt. det er også ein variant av diskusjonen der berre slutten på filmen er i limboet.

#2: Det er ekte

Cobb finn Saito (Ken Watanabe), kjem seg ut av limboet tidsnok, blir reinvaska, og kjem tilbake til ungane sine, og alt er peachy ending happiness.

Mi meining

Det er ekte (#2). Men først, litt om metadimensjonen i denne filmen: Filmen er ein hyllest til filmskaparane. Filmens elitelag av invadørar; arkitektar, forfalskarar, kjemikarar og sjefar er metaforar for produsentar/kulissemakarar, skodespelarar, teknikarar og regissørar. Dei skal byggje ei verd som er så truverdig og fengslande at ein vert oppslukt av den.

• In other news: Mi anmelding av filmen

Dermed kan me fastslå at ja, Christopher Nolan er glad i metafilm.

Så til mitt hovudpoeng; i filmen såg me at Dom Cobb sitt første forsøk på å plante ein idé - the inception - var ved å få Mal sitt totem til å spinne evig i underbevisstheita hennar. Slik planta han ein íde om at limboverda var falsk (som førte til helvete). Christopher Nolan gjer, med slutten av filmen, nøyaktig det same. Med deg.

Christopher Nolan plantar - ved å ikkje vise at snurrebassen sluttar å spinne - ein idé om at verda Cobb har komen tilbake til ikkje er ekte, på akkurat same måte som Cobb gjorde med Mal. Med andre ord: filmen er i seg sjølv ein inception! Velkomen etter!

Diskutér gjerne på Kreativia.no

Eg har lenge vore fan av ting som overvakar korleis me menneske rører på oss, eller som trackar våre rørsler. Det er difor eg er fascinert av programvare eller folk som lagar infografikk ut av GPS, eller anna statistikk.

(more…)

Sidan eg ikkje er så aktiv på blogginga for tida, trekk eg fram gamle favorittar for å halde det litt “oppdatert”.

I dag er verdas bokdag. Dagen er “offisiell” i formeining av “arrangert av UNESCO” og meint til å fremje leseglede, spesielt blant born. Om eg er eit born? Njah.. Men eg kan vel fortsatt fortelje om favorittbøkene mine for det?

(more…)

Sidan eg ikkje er så aktiv på blogginga for tida, trekk eg fram gamle favorittar for å halde det litt “oppdatert”.

There are three kinds of lies - Lies, Damn Lies and Statistics, er eit sitat som ofte blir tillagt Mark Twain (eller statsminister Benjamin Disraeli, alt ettersom). Spuriøse samanhengar er eit levande bevis på at han (eller han) hadde heilt rett.

(more…)

Merete er frekk og freidig i tastaturet sitt når ho går ut og erklærar sin kjærleik for piratar i ein bloggpost nyleg. Som dei fleste andre piratelskarar, tek ho grundig feil.

Mitt utgangspunkt er at alt piratar kan gjere, kan ninjaer gjere også, og i tillegg betre. Og det har eg ingen vanskelegheiter med å bevise.

(more…)

Sangen er opprinneleg Jožin z bažin (Sumpmonsteret Jon) av Ivan Mládek Banjo Band. Sangen er meint som ein parodi på middelalderens heltesoger (ála Brave Sir Robin ran away…) og omhandler eit sumpmonster (Jon) som terroriserar folket i Moravia - ein del av Tsjekkia. Ein dag då soga sin helt er på campingtur i Skodaen sin ser han monsteret, og finn ut at han skal drepe det. Sumpmonsteret fell som følgje av helten sitt arbeid med eit vatningsfly fylt med eit ukjent kvitt pulver (eg gissar enten kokain eller sement)!

Som følgje av dei mørkare sidene av internettet har no også denne sangen sin musikkvideo blitt ein del av “roll’d”-bølgja. På same måte som ved rockrolling er målet å lure nokon inn på videoen når dei trur at dei har trykkja på ein link (som mest sannsynleg lova puppar eller iPhone). For dei ekte internettarane kan derimot ingenting erstatte sinnet ein i ein periode følte når ein hadde blitt rickrolla på ordentleg.

Spørsmålet som framleis gjenstår etter at ein har blitt forklart bakomhistoria er: Kvifor bles ein mann munnen full av luft mot eit stykke glass ca ved 2:00? Kva er greia med den freaky dansen til mannen med skjegget? Og, kvifor eksisterar det ikkje ei norsk oversetjing om “Sumpmonsteret Jon” enno!?

Heile teksten, på engelsk

I’m taking my Skoda 100 to go camping in Orava.
I’ve got to hurry so I’m taking risks, driving through Moravia.
There’s a monster in the countryside, he comes out of the swamps.
He mostly eats people from Prague and his name is Joey.

Chorus:
Joey the Swampthing slithering through the bog,
Joey the Swampthing creeping into town,
Joey the Swampthing sharpening his teeth,
Joey the Swampthing bites, chomps and strangles.
Joey the Swampthing, how can we catch him?

Who could have imagined!
The only thing that will work is a crop duster.
I drove through a village on the road to Vizovice
The mayor welcomed me over a glass of slivovice
He said, He who brings us Joey, dead or alive,
I’ll give him my daughter’s hand in marriage, and half the collective farm!

Chorus

I said, Mr Mayor, just give me a plane and some powder
I can get you Joey without any problem
The mayor agreed, so in the morning I took off,
All the powder from the plane fell on Joey so nicely.
Joey the Swampthing all covered in white,
Joey the Swampthing crawling out of the mud,
Joey the Swampthing climbing onto a rock,
Joey the Swampthing, it’s all over for him now.
I caught Joey, now I’ve got him, yo ho ho
I’ll take any cash I can so I’m selling him to the zoo!

• Oppskrifta for å få ein Oscar
  Dersom du nokon sinne har lurt, her er den!
  (tags: kinosyndromet film youtube video oscar humor)

Vil med denne lille artikkelen kome med ein hyllest til nettstaden TVTropes.org, ei av dei artigaste wiki-prosjekta eg veit om. TVTropes er ein wiki for å samle alle troper (gjengåande mønster, tema eller karakterar) i populærkulturen, og gi dei eit spiffy og interessant namn.

Resultatet - iallfall for popkulturnerdar som meg - er at eg blir sitjande kjempelenge og klikke, fordi eg kjenner meg igjen i alt som står der. XKCD har sjølvsagt referert til dette:

Det eksisterar også andre hyllestar til trope-fenomen som dette, blant anna The Grand List Of Console Role Playing Game Clichés, og South Park-episoden Simpsons Already Did It (som du blant anna kan sjå her).

• Flinke illstratørar teiknar sine favoritt-forfattarar
  Veldig mange stilige bileter. Eg likte kanskje spesielt George Orwell-biletet!
  (tags: design art comics sci-fi wired)

• Star Trek Gag Reel
  Sjå heile, den siste scena (framført på irsk) er fantastisk!
  (tags: film, star trek, kinosyndromet, gag reel)